I need you

Doors slam

Lights black

You're gone

Come back

Stay gone

Stay clean

I need you to need me

I wish we had no secrets, so tell me the truht

Do you think of me, when I think about you?

Jeg har aldri vært en som tror ordentlig på kjærlighet. Hva er egentlig sjansene for at en du liker, liker deg på samme måte? Verde er så stor, så jeg tror ikke at det er så stor sjanse for det til å skje, hvert fall ikke så ofte, ikke hvis det kun finnes en ekte kjærlighet der ute. Og det er også ganske urettferdig, tenk på alle de som ikke finner den ene personen som liker dem tilbake. Også har vi de som alltid finner den som liker dem på samme måte tilbake. Men livet er urettferdig, så hva kan vi vente oss…

Jeg er redd for følelser, redd for kjærlighet. Redselen for å ikke få det samme tilbake, og jeg vil ikke sitte igjen knust, ikke en gang til. Men følelser er vanskelig å kontrollere, og vanskelig å gjemme. Selv om du prøver å virkelig får de til å forsvinne, blir de fortsatt der, som ett stempel, klistret på inntil det blir dratt av, det sårer, det sårer som ingen andre følelser. Ingen plaster kan lindre dette, men noen sier at is med masse sjokolade saus kan hjelpe deg over på andre tanker.

Så sjelefrender, er det noe alle mennesker i verden har et sted der ute? Og må vi reise verden rundt for å finne den andre? Eller er det mulig å ha flere sjelefrender? Er dette den ene personen du kan bli lykkelig med i resten av ditt liv? Er det i det hele tatt virkelig, sjelefrender, eller er det bare noe som veldig lykkelige par kaller det når de blir blendet av kjærlighet?

I have never been the one that really believes in love. What are the chances that one person you like, like you in the same way? The world is so big, so I don’t actually think that is much likely to happen, not so often at least, if there only is one true love out there. And it’s also unfair, think about all the people that doesn’t find a person that loves them back. And we also have those who always find the ones who love them back. But life is unfair so what can we expect…

I’m afraid of feelings, afraid of love. The fear of not getting any in returns, and I don’t wont to be the heartbroken once again. But feelings are hard to control, and hard to hide. Even if you’ll try really hard to make the feelings get away their still there, like at stamp, stuck until it gets ripped off and then it’s broken. And when it gets ripped off, it hurts, it hurts like no other feeling. No band-aid can linger this, but someone says that ice cream whit lots of chocolate sauce can get you on other thoughts.

So soul mates, is that something every person in the world have someplace out there? And do we have to travel around the world to find the other one? Or is it possible to have several different soul mates? Is this the one person you can be happy whit the rest of you life? Is this even real, or is it just something that really happy couples call it when they are blinded by the love?

Beautiful, like the rest of them

Ikke se, kan du ikke se at jeg prøver å gjemme meg. Gjemme meg fra alle de tynne menneskene rundt meg, selv om det er litt vanskelig siden de alle er så tynne. Bare ben, vakre ben, de høye kroppene strekker seg mot taket. Imens jeg står her, nei, jeg står her nede. Lubbene lille meg, bare står her i midten og beundrer dem. Den finnes ikke noe som ikke er vakkert på dem, de er som perfekte Barbie dukker. Sånn som alle vil ha og alle vil være. Og jeg, som mange andre jenter har lyst til å bli så perfekt. Ha folk som snur seg i gangene, få oppmerksomhet for å være vakker.

Jeg prøver fortsatt å blande meg i mengden, men det er litt vanskelig siden alle her er størrelse 0 og det er ikke jeg. Det spiller egentlig ikke noen rolle hvilken størrelse jeg bruker så lenge jeg har et tall, ikke ett 0. Så jeg skal prøve. Jeg skal ikke lenger være den som trenger å gjemme seg, jeg vil stå fram som resten av dem. Ben er vakkert, å du finner ben kun hos tynne mennesker.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Don’t look, can’t you see that I’m trying to hide. Hide for all the skinny people beside me, although it’s a little hard, since they are all so small. Just bones, beautiful bones, their tall bodies are stretching to the top of the roof. While I’m standing here, no, down there. Chubby little me, just standing in the middle and adore them. There is nothing that isn’t beautiful on them, they are like perfect Barbie dolls, the one all girls want to have and want to be. And I, like many others girls want to be just that perfect. Make heads turn I the hallway, get attention for beauty.

I’m still trying to blend in, but it’s kind if hard since here everyone I size 0 and I’m not. It doesn’t really matter what size I am as long as I am a number, not a 0. So I’ll try, if there’s a will there’s a way! I’m no longer going to be the one that has to hide, I want to stand out like the rest of them. Beauty is bones, and you only find bones on a skinny body.

Ice Queen

I thought it's was happines, but now it over

Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere når jeg ser deg. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke så deg, så jeg kunne slippe å stå der for meg selv å få tilbake følelsene jeg en gang hadde. Jeg er redd for de, jeg er redd for deg. På så kort tid ble alt annerledes. Så annerledes at jeg ikke en gang viste hva det betydde. Men noen ganger er det bedre å bare leve i øyeblikket, i tiden. Tiden bare jeg kan huske, og kanskje du å. Selv om du aldri følte det som jeg gjorde håper jeg fortsatt at du husker. Og det vet jeg at du gjør, siden du savner det, bare på en annen måte enn jeg savner det. Jeg tror ikke på skjebnen. Men noen ganger burde jeg vell ha gjort det, så jeg ikke hadde gjort slike dumme ting, ting som sårer meg selv mer enn de rundt meg, ting som dette. Knust, sitter jeg her. Og vil ikke at du skal vite det, men du gjør det. Og du ringer meg fortsatt og håper på at alt skal bli som normalt igjen, men jeg kan ikke slippe deg inn, ikke nå, ikke enda. Og selv om jeg hadde gjort det ville det ikke blitt det samme. Det ville bare ha vært to venner som henger sammen, ikke en jente og en gutt…

Det er så mange ting jeg skulle ønske du forstod. Men jeg kommer ikke til å fortelle deg hva det var, siden du skjønte det aldri og derfor kommer du aldri til å skjønne det heller. Jeg vil heller høre på stillheten din fremfor unnskyldningene dine. Selv om jeg vil at du skal snakke, jeg vil at du skal snakke for alltid, til meg. Jeg ville ha hørt på vært eneste ord, hvert eneste ord som du hadde visket, skreket eller sagt til meg. Men å be deg snakke for alltid er som å ønske seg regn, midt i en ørken.

Det var en kjærlighets historie, du og jeg. Eller, jeg ville at det skulle være det. Men det endte akkurat som i eventyrene, utenom den lykkelige slutten. Jeg skal ikke gråte, jeg skal ikke kaste bort tårer på deg. Men hvor lenge skal dette vare, denne følelsen av tomhet? Jeg blir rastløs av den.
Men ingenting kan sammenlignes som når du holder rundt meg, selv om det er som en venn eller med kjærlighet.

I don’t know how to react when I se you. Sometimes I wish I didn’t saw you, so I wouldn’t stand there alone and get back the feelings I once had. I’m afraid of them, I’m afraid of you. On so short time everything got so different. So different that I didn’t even know what it meant.
But sometimes it’s better to just live in the moment, the moments of life. The moments only I can remember, and possible you to. Although you never felt it as I did, I hope you still can remember. And I know you do, because you miss it, just in another way than I do. I don’t believe in faith. But sometimes maybe I should, so I don’t go on and do stupid things, things that hurts myself more the people around me, things like this. Heartbroken, and sitting here. I don’t want you to now it, but you do. And you still call me, hoping that tings would turn back to normal again, but I can’t, I can’t let you inn, not now, not yet. And even if I would, it wouldn’t be the same. It would just have been two friends hanging around, not one girl and one boy….

There are so many things I just wish that you understood. I’m not going to tell you, because if you never got it you never will. I rather listen to your silent than your explanations. Although I want you to talk, I want you to talk forever, to me. Because I would listen, listen to every word, every word that you’d whispered, shouted, and told me. But that would be just like wishing for rain, standing in a dessert.

It was a love story, you and I. Or at least I wanted it to be. But it ended just like in the fairytales, and without the happy ending. I’m not going to cry, I’m not going to waste my tears on you. But how long will this last, this feeling of emptiness? I’m getting restless of it. But nothing can compare when you hold around me, even if it’s whit love or as a friend.

I just want to hang with you

Love is magic