Do you think of me, when I think about you?

Jeg har aldri vært en som tror ordentlig på kjærlighet. Hva er egentlig sjansene for at en du liker, liker deg på samme måte? Verde er så stor, så jeg tror ikke at det er så stor sjanse for det til å skje, hvert fall ikke så ofte, ikke hvis det kun finnes en ekte kjærlighet der ute. Og det er også ganske urettferdig, tenk på alle de som ikke finner den ene personen som liker dem tilbake. Også har vi de som alltid finner den som liker dem på samme måte tilbake. Men livet er urettferdig, så hva kan vi vente oss…

Jeg er redd for følelser, redd for kjærlighet. Redselen for å ikke få det samme tilbake, og jeg vil ikke sitte igjen knust, ikke en gang til. Men følelser er vanskelig å kontrollere, og vanskelig å gjemme. Selv om du prøver å virkelig får de til å forsvinne, blir de fortsatt der, som ett stempel, klistret på inntil det blir dratt av, det sårer, det sårer som ingen andre følelser. Ingen plaster kan lindre dette, men noen sier at is med masse sjokolade saus kan hjelpe deg over på andre tanker.

Så sjelefrender, er det noe alle mennesker i verden har et sted der ute? Og må vi reise verden rundt for å finne den andre? Eller er det mulig å ha flere sjelefrender? Er dette den ene personen du kan bli lykkelig med i resten av ditt liv? Er det i det hele tatt virkelig, sjelefrender, eller er det bare noe som veldig lykkelige par kaller det når de blir blendet av kjærlighet?

I have never been the one that really believes in love. What are the chances that one person you like, like you in the same way? The world is so big, so I don’t actually think that is much likely to happen, not so often at least, if there only is one true love out there. And it’s also unfair, think about all the people that doesn’t find a person that loves them back. And we also have those who always find the ones who love them back. But life is unfair so what can we expect…

I’m afraid of feelings, afraid of love. The fear of not getting any in returns, and I don’t wont to be the heartbroken once again. But feelings are hard to control, and hard to hide. Even if you’ll try really hard to make the feelings get away their still there, like at stamp, stuck until it gets ripped off and then it’s broken. And when it gets ripped off, it hurts, it hurts like no other feeling. No band-aid can linger this, but someone says that ice cream whit lots of chocolate sauce can get you on other thoughts.

So soul mates, is that something every person in the world have someplace out there? And do we have to travel around the world to find the other one? Or is it possible to have several different soul mates? Is this the one person you can be happy whit the rest of you life? Is this even real, or is it just something that really happy couples call it when they are blinded by the love?